MIN KENNEL

Min kennel fikk navnet Northern Bones, etter gården vår. Her ligger alle forhold til rette for å avle fram gode dyr. Vi har naturen rundt oss på alle kanter, noe som gir hundene mulighet til å utvikle alle sine egenskaper, ta i bruk alle sine sanser og utfolde alle sine krefter. Vi har plass og tid til å ta oss av både voksne og valper, og hundene er en del av familien vår. De lever sammen med oss, sover på samme rom som oss, og deler hverdag og fest med oss.

Jeg hadde bare hatt hanhunder inntil vinteren 1997, da jeg fikk Tinka. En av betingelsene for å få henne, var at jeg skulle drive avl på henne. Jeg ville likevel ikke avlet på henne om hun hadde hatt arvelige feil (HD, CEA, el l.), på utseende (2.-3.p på utstilling), mentalitet eller helse. Men Tinka er skuddfast, frisk og sunn, så da hun fikk så gode utstillingsresultater at hun fyllte de kravene som må settes til utseende, og hun fikk tilbake så mye selvtillit at hun mentalt framsto som en på alle måter normal hund, følte jeg meg faktisk forpliktet til å begynne med avl.

Jeg hadde allerede gått et av kursene som NKK holdt om Hund og Helse, og tok senere også de neste to kursene, slik at jeg nå har alle tre bak meg. Det gir et godt grunnlag for å drive avl. I tillegg er jeg utdannet agrotekniker, og har drevet veiledning for bønder i mitt yrkesaktive liv, bl.a på avl. Jeg har sett avlsarbeid i praksis i de årene vi har drevet gårdsbruk, og vet at mye kan gjøres ved hjelp av avl.

Det neste jeg gjorde, var derfor å sette meg inn i hvilke sykdommer og problemer collien har, som kan skyldes arv. Her er det mye man kan gjøre ved utvalg av avlsdyr. Generelt er jo collien en frisk hund, med forholdsvis få problemer når det gjelder arvelige sykdommer. De sykdommer som oftest forekommer er:

• HD (hofteleddsdysplasi),
• epilepsi,
• pankreasinsuffisiens (buspyttkjertelsvikt) ,
• CEA (Collie Eye Anomali),
• mikroftalmi (for små øyne),
• nefropati (nyresvikt).

Dessuten kan det fødes valper med åpen buk, og navlebrokk. Enkelte tilfeller av forsnevret magesekk, allergi og testikkelmangel finnes, men er et lite problem i rasen.

Som du forstår, det er endel å ta hensyn til når man skal avle på collie. Likevel er nok colliens største problem en for dårlig psyke. Dårlige nerver, skuddredsel, lydredsel, gulvredsel, trapperedsel, etc. Alle som har hatt en redd hund vet hvor trist dette er, og hvis man gjennom avl kan forebygge slike tilfeller, er det et stort skritt framover for rasen. Jeg har derfor valgt å satse på hanhunder som i alle fall har godkjent K-test, for å prøve å unngå skuddredde hunder. Jeg kunne nok ønsket meg at man i Norge ville satse like mye på forbedring av mentaliteten som man gjør i Sverige, med sine MH-tester, Koringer etc., men det er vel ikke stemning for det i Norge ennå.

Min avlspolitikk bygger egentlig på min erfaring fra avl på andre husdyr;

• Du bygger på det du har,
• tar hensyn til hvilke feil og mangler du kan se, eller mistenker finnes hos ditt eget dyr,
• finner en partner som IKKE har de samme feilene, men kanskje forsterker de gode sidene,
• og forsøker så godt det lar seg gjøre å unngå innavl.

Det siste er ikke det minst viktige. Arvelige sykdommer finnes først og fremst hos etterkommere til syke dyr. Siden vi ikke vet hva slags sykdommer forfedrene til våre hunder hadde, bør vi i alle fall forsøke å unngå å doble for mange gener. En homozygot (dobling av like gener) hund kan nok være en vakker hund, men det er slett ikke sikkert at den er en frisk hund. Heterozygoti (stor variasjon i genene) gir også større mulighet for kryssningsfrodighet, større kull og mindre valpedødelighet. Det er jo ikke sikkert at avkommene blir utstillingsstjerner, men kanskje de blir gode og friske hunder, som kan være med på å gi rasen det ryktet den fortjener; som verdens beste familiehund, og en fremragende brukshund. Og tross alt, det er der de fleste valpene havner. Bare noen få blir vist fram i utstillingsringen.

• Målet må være : en hund, som på alle områder fyller rasens standard.

Med andre ord, en vakker hund med en sterk psyke i et sunt legeme. Det vil alltid være mitt mål for collie-avl. Om jeg lykkes er en annen sak. Det vil bare tiden og resultatene som framkommer vise.