| GRIS OG KU Det er vel ikke så mange som har griser og kyr som kjeledyr, men her på gården har vi hatt begge deler. KUA FLODE Kua som vi regnet som kjeledyr var ei tilsynelatende helt vanlig ku. Men hun var det slett ikke. Hun var gårdens muntrasjonsråd, fant stadig på nye spillopper, og fikk leve langt ut over det som er normalt for ei ku, bare fordi hun var så morsom. Hun var ei av de første kyrne vi fikk da vi flyttet hit, og den aller første som kalva her på gården. Men allerede da vi fikk henne ble det klart at hun var noe for seg selv. Hun ville nemlig slett ikke være sammen med de andre kyrne, men diltet heller i hælene på oss, når hun fikk en sjanse til det. Hun var svart med en hvit ring på kinnet, tykk, kortbeint og snill, og Andreas døpte henne til Flode. Når Flode var løs, fant hun alltid på noe morsomt. Hun undersøkte alle steder der hun kunne komme seg inn. Vedskjulet, der hun skled rundt på vedskier, og nesten ikke kom seg ut igjen. Min sønns Volvo stasjonsvogn, som sto med bakluka åpen, klatret hun nesten helt inn i, og fikk bakluka til å falle ned i baken på seg, og der sto hun fast. Garasjen og verkstedet ble behørig gjennomsøkt, vi måtte alltid stenge dørene dit når Flode var i nærheten, ellers smatt hun inn. En gang Andreas måtte ned i kloakk-kummen for å stake opp ledningen, ble det plutselig så mørkt der nede. Han kikket opp for å finne ut hvorfor, og så rett inn i fjeset til Flode. Saken var at Flode ikke kunne styre sin nyssgjerrighet, og sto med hele forkroppen ned gjennom luka, for å se hva han drev med der nede. En annen gang hadde min nevø, som var på besøk, fått seg en drage, og hans kusine og hans mor tok gutten med ut for å fly drage. Ute på jordet løp min svigerinne foran med dragen i snøre etter seg, men bakom der kom Flode, hun hadde fått tak i halen til dragen, og ville slett ikke slippe. Så der gallopperte de avgårde, Marianne, dragen og Flode . Et syn for guder!! |
COW and PIG I guess not so many people keep those animals as their pets, but we have had both. The COW named FLODE One of the funniest animals I have ever known, was brought to the farm a few days after we mooved in. She was a black and white cow with a white ring on her cheek, and she was shortlegged, fat and ugly, but loved people more than other cows, and would rather trott at our heals than graze with the other cows. My husband named her Flode, (short for hippopothomus in Norwegian) since she reminded him of one. Whenever Flode was on the loose,( and she often was, for she grabbed any chanse she got to get away from the other cows,) she thought of something funny to do. She was everywhere, and most places she could not get out of without help. One time she found the woodshed door open, and went in. Nicely laid wood fell down on all sides of her, and she couldn`t moove a hoof without stepping on a piece of wood, and tripping. The shed is big, but not big enough for a cow to turn around in it, so she was trapped. We had to help her out. Another time my sons stationwagon was under repair, the backdoor hinges was in a bad shape, and my son had popped a stick up under the door, to keep it open while he worked on it. He had left the car to get some tools, and when he came back, Flode was trapped in the backroom. She had found the door open, and too inquisitive to resist it, she had stuck her head into the back room of the car, and pushing away the stick that held it,the door fell down on her rear, and she was trapped inside. The most funny episode of them all was when my sister-in-law had bought a kite for her son, and my daughter, her cousin and her aunt went out on the fields to fly the kite. I`ll never forget the sight; Marianne galloping along the field with the kite in a tow, and, with a firm grip at the kites tail, Flode came trotting after. |
| Nei Flode var ingen vanlig ku. Det falt mer enn en liten tåre da vi tok farvel med henne. Da var hun over 10 år gammel, og hadde hatt mange kalver. Etterkommerne hennes befolker fortsatt fjøset vårt, men ingen er så spesiell som Flode. | No, she was not an ordinary cow, and I must admit to sheding a tear or two when she had to leave us. She lived for more than ten years, and had a lot of calves. Some of her offspring still lives in our barn, but none so special as Flode. |
| Grisen vår var et vietnamesisk hengebuksvin, som ble anskaffet for rene fornøyelsesgrunner. Mottoet er at man har ikke mer moro enn det en lager sjøl, så vi ga Andreas en Gris til fødselsdagen sin. Den var liten og søt da vi fikk den, men ikke særlig tam, så det første den gjorde var å rømme, og da vi forsøkte å få tak i den, fallt den ned i ei grøft. Grøfta var halvfull av gjørme, og nedi der måtte jeg for å fange grisen. Bildet under sier alt om den opplevelsen. Etter det laget vi ei innhegning til den i fjøset, så den skulle holde seg i skinnet, men den var stadig på farten likevel. I løpet av vinteren ble den så stor, og sterk, at den nesten greide å rive fjøset i sine forsøk på å komme fri, så etter et års tid ble den gitt bort til Polar Zoo, som hadde to purker av samme rase, og der har Gris blitt avlsråne, og lever Herrens glade dager. | The pig was a small black pig with a big belly. My husband, Andreas, got it as a birthday-present, and it was named Gris, the norwegian word for pig. The first day on the farm, it ran away, and fell down into a ditch. The ditch was full of black greasy stuff, and I had to jump into it to catch the pig. The picture below tells more about that experience than any words I can possibly print in a public place like this. After this, we placed him in a confinement in our barn, but he grew quickly, and during the winter he tried with varying luck, to tear down our barn to get loose, so after a year we decided to donate him to the local Zoo for safekeeping. There he lives a free and happy life with two female pigs, and has sired many piglets. |
 |
 |
