FUGLER og FISK/ BIRDS AND FISH
UNDULATENE RATTATA OG ARNOLD - THE PARAKEETS
|
Selvsagt har vi også hatt undulater. Den første het Rattata, og ble lånt bort for å gå i avl. Etter at ungene var klekket, døde plutselig hanundulaten, og kort tid etterpå fant de Rattata i klosettskåla. Hun hadde druknet seg, om det var av sorg over den avdøde maken, er ikke godt å si. Hennes sønn Arnold, var en lyseblå liten hanundulat som også dessverre fikk en alt for kort levetid fordi den ofte fikk fly fritt. Den hadde for vane å sette seg på alt tilgjengelig, som her på mitt hode. Slutten kom en dag mens vi var i fjøset, og undulaten antakelig hadde landet for nær en av kattene våre. Vi fant to lange halefjær. Det var alt som var igjen, og vi oppga forsøket på å holde undulat i samme hus som to katter. | We had two parakeets. The first one, a female named Rattata, was lent to a friend who wanted to breed her to her own male. The breeding went well, the little ones were hatched and were beginning to grow big when the male died suddenly. A few days later our friend found Rattata drowned in the toilet. We will always wonder if she committed suicide in mourning her dead mate, or if it was an accident. We got one of her sons to replace her. His name was Arnold, and he had a rather short lifespan. He loved to fly around in the house, and sitting on my head. One day we forgot to close the cagedoor as we left to go to the barn, and he must have landed to close to one of the cats. Two long tailfeathers was all that was left of him. We never got a new one. |
 UGLE
BRUGLE /THE OWL BRUGLE |
|
| En dag Andreas hadde vært på fisketur, kom han hjem med dagens fangst, og det var en ugleunge. Han hadde ikke fisket den, men plukket den opp i veikanten, der den fortvilet forsøkte å forsvare seg mot en katt. Ugla var redd og sliten, men da den ble bydd oppbløtt kattemat, åt den seg mett, og sovnet i en eske på stua. Men allerede neste dag hoppet den ut av eska, og begynte å ta seg rundt i stua, så vi ble nødt til å finne andre løsninger på problemet. Løsningen fant vi under låvebrua, der Idunns kaniner hadde hatt bur. Kaninene var borte, men buret var igjen, og der ble ugla plassert. Det var en jordugle, og hos oss fikk den navnet Brugle. Etter å ha konsultert en fugleekspert, ble fryseboksen robbet for ryper, som ble skåret opp i små biter, og rullet i hundehår før de ble servert med pinsett. Ugla åt og trivdes, og siden det var god plass under låvebrua, fikk den også trenet opp vingene sine. Etter ca 6 uker var den voksen, og flyveferdig, og vi lot den fly sin vei. Noen ganger når jeg er ute og går tur om kvelden med hundene, kommer det et par jordugler og flyr sammen med oss over jordene. Jeg har ofte tenkt at kanskje er den ene Brugle, som har funnet tilbake til oss, og som nå lever et vilt og fritt liv i vår nærhet. Hvem vet. | One day my husband returned from a fishing-trip with his catch, and that was no fish, but a baby owl. He did not angle for it, but picked it up by the road, where it was fighting for its life against a cat. The little owl was scared and tired, and had sores and scratches, but when we offered it catfood, it eat well, and fell asleep in a cardbord box in the livingroom.The next day it was feeling much better, and jumped out of the box. It could not fly, but it jumped around in our livingroom, and I soon realised that it could not stay there. The unoccupied rabbit cage became the solution. It was made of net, and had enough room for the bird to try its wings. We consulted the Wildlife Office and got permission to keep the bird until it was big enough to take care of itself, and had learned how to fly, and got adwise about how to feed the bird. So this particular owl was named Brugle, and was raised on groose. My husband and his friends emptied their freezers content of birdmeat, and I fed the little owl with cut-up bits of meat, rolled in cats or dogshair. I tried to teach it to catch mice, by draging the bits of meat in a string along the floor, and as the bird grew stronger and bigger, and the wings grew long feathers, it learned to fly and catch a prey. So after 6 weeks, we let it out of the cage. It stayed around the farm for a day or two, but then it was gone. Sometimes, when I walk my dogs over the fields at night, a couple of owls are keeping us company. I please myself by thinking that one of them might be our little Brugle, living wild and free, but keeping close to us. |
METALLIC HOUDINI
| My husband is the reciever of
a lot of strange presents. Once we gave him a cock for
his birthday. This one was a black cock with a metallic
gleam of green in the feathering, and was named Metallic
when we bought him. He then made so many successfull
efforts to get out of his cage while we brought him home,
that we gave him the additional name, Houdini. He turned
out to be a very polite, talkative and friendly chicken.
He aquired a habbit of waiting by our side while we did
the milking, talking queitly to us, until we let him have
some milk from the test-cup. Then he would drink a little
for himself, and then call for his hens to come and have
the rest. Unfortunately one of the cows hit him in the
head with a hindleg one day , and he died imidiately, 2.5
years old. Our two hens, Klara and Elvira also passed away. One was taken by a chickenhawk, the other one died of old age. |
Etter at vi kom til Bones og
fikk god plass til å ha alle slags dyr, fikk Andreas en
hane (tupp) i fødselsdagspresent.Hanen han fikk var ett
år gammel, svart med metallic-grønn farge på
halefjærene, og het Metallic. Etter å ha løpt rundt og
forsøkt å fange han da vi skulle kjøpe han, ga vi han
tilnavnet Houdini. Houdini var en koselig og pratsom
hane, som likte seg i fjøset hos kyrne, tok mus og
fluer, og elsket melk. Han pleide å komme og stå ved
siden av oss mens vi melket, og småskravle til noen
satte ned prøvekoppen så han fikk drikke melk av den.
Dessverre ble han etter et par år sparket ihjel av ei
ku. Vi hadde to høner også. Klara og Elvira. Begge disse er døde. Den ene ble tatt av en hauk, og den andre døde av alderdoms-svakhet. |
SKROCK
| Vi skaffet oss ganske snart en ny hane, og den lever ennå. Den heter Skrock, og er av en helt annen legning enn den forrige. Denne hanen er sint på alle inntrengere i fjøset, inkludert oss, og er troende til å angripe folk bakfra i ubevoktede øyeblikk. Han har vakre røde og grønne farger, og galer skrålende i tide og utide. Han er erklært fredløs, hvem som helst får ta livet av han, hvis de blir angrepet. Men han holder fjøset rent for mus og fluer, og ser ut til å ha like mange liv som en katt. Vi kaller han fjøskatta vår. | When Houdini died we soon had to get another cock. This new one was very different from the first one. He is a red cock with a green tail, and he is fierce and dominant, not friendly at all. He scriecks at any given moment, and attacks any animal or person that comes into his domene, but he keeps the barn free from flies and mice, and seems to have as many lives as a cat. He is still going strong! |
|
|
 |
| Opp gjennom årene har vi diverse ganger hatt akvariefisk. Idunn fikk en gang to guppyer av en venninne, og siden disse trivdes svært så godt i bollen sin, ble det snart mange av dem. Bollen ble for liten, og det kom sykdom på fiskene, og så døde de, en for en. Etterpå ble bollen vasket og gjort ren, og så fikk Idunn en gullfisk i stedet. Også den døde omsider, og det ble ikke skaffet ny fisk før i fjor sommer, da vi kjøpte et lite akvarium, som lyser opp stua med grønne planter og fisk i glade farger. | We also had a variety of fish in a tank. My daughter started of by getting two guppys from a friend. They were kept in a small bowl, and soon the two were dosins, and outgrew the bowl. Later a goldfish was kept in the bowl. When we mooved to Bones the tank was not set up for some years, until the summer of 2001 when'æ new fish were bought, and now a small but colourful tank brightens the days for us. |
AKVARIEFISK/FISH IN A TANK