Bones

BONES

For alle som ikke vet hvor Bones er.

Bones er selvfølgelig verdens navle. Det ligger langt mot nord og langt inne i landet, og er et paradis på jorden. For folk såvel som hunder og hester. Her er rikelig av frisk luft, åpne jorder, kilometervis av skogsbilveier til å ri, sykle eller gå langs, og skoger med plass til å løpe, gå spor, leke og leve i. Her er rikelig av elg, orre, rype og andre ville dyr, men ikke en eneste sau (får) som kan bli skremt av viltre bikkjer. ( Bardus kommunevåpen inneholder en jerv. Sau overlever ikke i jervens rike!)

Om vinteren har vi som regel masse snø, godt skiføre og muligheter til å nyte norsk vinternatur på alle måter vi måtte ønske. Selv om det mangler dagslys rundt juletider, og snøen laver ned til meterhøye skavler, slik den gjorde i 1997 og 2000. Slikt oppveies jo om sommeren, når midnattsola farger fjellene rosa, og fuglene synger hele natta, og livet er alt for kort til å sove.

Det finnes selvfølgelig ulemper, også her, som f.eks at vi har 35 km til nærmeste butikk, bensinstasjon etc, som ligger på Setermoen,125 km til sykehus, 70 km til vinmonopolet, osv, men slikt bryr vi oss ikke noe særlig om. Vi får heller prøve å holde oss friske, være avholdsfolk, og flinke til å planlegge innkjøp.

Sommerstid er Bones elgens hjemland, vi kaller den vårt andre husdyr. Elgjakt er da også den store fritidssysselen for bygdas menn, i ukene etter 25.september.

Bones ligger øverst i Salangsdalen i Bardu kommune, 12 km fra E6, og ca 10 km fra svenskegrensa. Her møtes tre elver. Salangselva, som her går over til å hete Stordalselva, møter to side-elver, Røddalselva og Budalselva.

Hver av elvene kommer fra en dal med samme navn, dvs Stordalen, Røddalen og Budalen. Mellom Stordalen og Budalen, rett i sør fra bebyggelsen, ligger fjellet Kletten. Mellom Stordalen og Røddalen ligger Rødfjellet. Bak husene ligger Blåfjellet og Småklettene, og på andre siden av dalen ligger Grønnfjellet. Så Bones er omgitt av fjell på alle kanter.

For å komme hit opp må man kjøre gjennom den trange dalen opp fra Lund, som ligger like ved E6, forbi Polar Zoo, langs elvestryk og bratte fjellknatter, på en smal og svingete vei, som heldigvis har fått asfalt, men som fortsatt er smal, og som avskrekker mange fra å komme hit.

Men kommer du først opp hit, og passerer Håkstad, så åpner dalen seg, "som ei øse", sa Simon, som vi kjøpte gården av. Jordene er store og slette som låvegulv, og faktisk ligger et av de største sammenhengende områdene av dyrket mark i Troms fylke akkurat her. Her er over 1800 daa dyrket jord.

Nesten all dyrkamarka ligger på det som en gang i fortiden var bunnen av en innsjø, noe også navnet henspeiler på; "Bånnes" er et opprinnelig samisk navn, som betyr nettopp det; bunnen av en sjø.

GÅRDEN

Gården heter Bones Nordre 2, og er en del av den opprinnelige Bones-gården som ble oppdyrket tidlig på 1800-tallet av en innflytter sørfra. Vi kjøpte den i 1989 i fritt salg, etter å ha lett etter en gård i flere år.

Den har tilsammen ca 253 da dyrka mark, og 1500 da produktiv skog. Skogen er nesten utelukkende bjørk, bare små områder er tilplantet med gran. Siden den ligger så høyt over havet (mer enn 220 m) i Nord-Norge, er dette helt normalt.

Jorda kan vanligvis høstes bare en gang, men vi beiter håa (gjenveksten) på de jordene som ligger nærmest husene, og i gode år blir det noen rundballer av de andre.

Produksjonen på gården er melk, med et visst tilskudd av kjøttproduksjon. Vi selger også en del som livdyr, både kalver og eldre dyr.

Melkekvota var på 139.000 liter, og dette blir produsert ved hjelp av 15-16 kyr. Gjennomsnittsytelsen pr dyr lå i 2001 på 8.900 l og i 2003 på 9.300 l. Høgstytende ku 147 Vesla lå i 2002 på 11.374 l. I 2003 lå den beste av de eldre kyrne, 190 Elvira på 10.595 l mens høgstytende 1.kalvsku, 240 Freia lå på 12.802 l. Besetningen består helt og holdent av NRF-kyr.

SAMDRIFT

I 2000 hadde vi et prosjekt på gang med støtte fra BU, for å utrede mulighetene for å få i gang en samdrift med ett eller to av de andre brukene på Bones. Prosjektet ble avsluttet med et positivt resultat, og vi har nå bygd av et felles fjøs med plass til ca 61 kyr, der to av de tre gårdene som engang utgjorde den opprinnelige Bones-gården igjen drives sammen. Dette gir oss mulighet for ordnet fritid, arbeidsfellesskap og trygghet under sykdom, samtidig som vi fikk et nytt, moderne løsdriftsfjøs å ha kyrne i.

13.12.2005 inngikk vi samdrift med vår nabo Tor Einar Bones. Vi tok da i bruk et helt nybygget fjøs, og livet forandret seg radikalt. Bones Samdrift DA har melkekvote på 260 000 liter, og har for tida 54 melkekyr.

I sommerhalvåret slippes kviger, kvigekalver og tørrkyr til skogs i Budalen, der de beiter hele sommeren gjennom. De som melker, går på kulturbeite på gården. Vi produserer forholdsvis mye melk om sommeren, siden vi får best pris for melka da. Det betyr at vi har lite fri om sommeren. Kyrne må melkes to ganger om dagen hver dag, enten det er søndag eller hverdag, sommer eller vinter. Heldigvis kan vi nå dele på det, så begge familiene kan få sommerferie på ca 14.dager hvert år.

Vi driver ikke økologisk, men drifta her er helt giftfri. Vi sprøyter aldri noe. I stedet pløyer vi ofte, noen ganger fordi vinteren har tatt hardt på graset, andre ganger fordi vi vil fornye enga. Vi dyrker også endel grønnfor på åpen åker for å bruke husdyrgjødsla fornuftig. Det er ikke mulig å dyrke andre ting enn gras og silovekster her. Selv ikke poteter. I "hunddagene" mot slutten av juli og i begynnelsen av august er vi ofte utsatt for nattefrost, og når poteten år om annet ikke kan settes før ved St.Hans, sier det seg selv at avlingene blir ubetydelige.

MASKINSAMARBEID

I 1999 startet 10 av bøndene i Salangsdalen Kletten Maskinlag, og solgte alle sine redskaper til laget. Nå foregår alt maskinarbeid i dalen etter nøye opplagte rutiner, redskapsparken er svært redusert pga at unødvendige redskaper er solgt unna, og alle har hatt et betydelig økonomisk utbytte av dette. Mulige interessekonflikter når det gjelder bruk av redskaper forebygges gjennom et utstrakt samarbeid, som i fjor ga oss ei slåttonn, som her på bruket ble gjennomført i løpet av 2 dager. Da var alt for i hus!!

Maskinlaget planlegger å bygge eget redskapshus/verkstedbygg for å få et sted å samle reservedeler og verktøy på. I samme bygget planlegges det også kontor og møterom med plass til de mer sosiale sidene av lagets arbeid.

tilbake til startside

View My Guestbook
Sign My Guestbook